Oppdatering...

Ja... Hva skal man si.. Det er liv i oss....

Jeppe vokser og vokser, ser nesten ut som en liten voksen hund nå. Har masse fine bilder av han, men får ikke til å laste opp! Utrolig irriterende! Nå reiser vi til Trondheim i helgen for brukselitekurset og forhåpentligvis har det ordnet seg selv til jeg kommer tilbake.....

Eskil av Club Fenris

Da er han endelig kommet i hus, jeg er så fornøyd:-)
Navnet blir Jeppe.

Dommerutdanning i mentaltesting

Forrige uke var jeg på dommerutdanning i mentaltesting. Kurset gikk over en hel uke, med avsluttende teoretisk og praktisk eksamen. Kurset ble arrangert av kompetansegruppen i mentaltesting i NKK, ved Jan Kristiansen, Ola Valan, Johnny Johnsen og Maj-Brit Iden. Med på kurset var også NKK representant Janne Gregersen.

Teoridelen av kurset handlet i hovedsak om nervekonstitusjonen til hunden, hvordan og hvor måles den i testene, litt om reaksjon/avreaksjon, tilgjengelighet/lek og hundens signaler.

Den praktiske biten av kurset bestod i å dømme hunder, det var veldig bra! Vi var 16 stykker som deltok på kurset. Masse latter og humor gjorde 10-12 timers dager overkommelig...;-)

Dersom jeg består eksamen blir jeg autorisert K-test dommer, og er klar for å gå videre som elev og deretter aspirant ved Funksjonsanalyser og MH, hvor det igjen er avsluttende eksamen før man blir autorisert.

Mental helse på hunder blir av mange oppdrettere nedprioritert, utstillingsresultater er det som teller. Resultatet er at mange hundeeiere sliter med hunder med ulike adferdsproblemer og mye frykt i seg. Og veldig ofte er det hundeeieren som får skylden for dette. De gjorde sånn eller sånn en eller annen gang som ''alle'' vet at man ikke skal gjøre, eller kanskje det var noe de ikke gjorde som de skulle ha gjort... Jeg tror at veien å gå er at mentaltesting blir lett tilgjengelig å være med på, terskelen for å gå på en MH er nok lavere enn å gå på FA, og de ulike raseklubbene bør definere hvor deres rase skal ligge på skalaen. Det vi hadde trengt å definere var hvordan familiehunden skal være, det er tross alt disse det er flest av. Mange brukshunder er nok ment skrudd sammen slik at de også vil kunne tåle trøkket i en barnefamilie, men aktivitetsnivået på de fleste brukshundene er alt for stort for en vanlig famile skulle jeg tro.

Så nå er det bare å vente på sensuren...

Liten oppdatering:-)

Casssius har hatt en veldig fin vinter. Vi har holdt oss på max 1 times turer i skog og mark og gått mye spor. Sammen med smertestillende og massasje 1-2 ganger i uken har han holdt seg veldig fin. Det har vært en utfordring å finne et aktivitetsnivå som er lavt nok til at han ikke får vondt, men høyt nok til at han har det bra. Det har fungert greit i flere måneder nå, og jeg hadde nesten glemt hvor dårlig han var tidlig i høst.

Siste uken har situasjonen forandret seg desverre. Han kan plutselig skrike til i smerte, og trør da ikke ned på en av frembeina. Så nå er det kortison kur og burhvile som gjelder, så får vi se om han kommer seg over det denne gangen også. Han er ok mellom disse smertebygene, i begynnelsen kom de flere ganger for dagene. Nå etter han holdes helt i ro ca annenhver dag. Har satt to uker som maks med helt ro, så får vi evaluere etter det.

De gode nyhetene er at jeg får valp til påske:-)
En vakker liten mallegutt som skal hete Eskil av Club Fenris.

Cassius virker å stabilisere seg:-))

Vi har vært i Oslo på veterinærhøyskolen med Cassius, for å få en vurdering på prognoser og muligheter for evt. operasjon. Wobbler kan i noen tilfeller opereres, men Cassius er et sånt tilfelle som de ikke anbefalte å operere. Operasjonen er veldig omfattende, og rehabiliteringen etter operasjonen er tøff. Så jeg er egentlig glad vi slipper å gå gjennom det. Men samtidig er det litt vakuum følelse, vi er akkurat like langt..

Så lenge han holdes i ro ser han ok ut i kroppen. Inventaret i huset får til gjengjeld gjennomgå... For ikke å snakke om lekene til ungene. Kosebamser forsvinner og dukker opp i tusen biter bak sofaen. Og alle leker som han kan slå lyd på med nesen eller labben blir mye brukt!

Vi prøver oss litt frem med hvor mye fysisk aktivitet han kan tåle uten å få problemer, samtidig som han er satt på en ny medisin som ser ut til å ha veldig bra effekt. Vi er oppe nå i at han kan gå tur ca 30 min uten at han blir for dårlig, og han får gå spor, har ikke gått lengre enn ca 200 m, men det tåler han ok. Så det virker for øyeblikket som han stabiliserer seg! Fantastisk!! Det er nesten så jeg ikke tror det når jeg tenker på hvor dårlig han var i høst. Har så smått begynt å håpe at dette er noe han kan leve med en stund i hvertfall.

Trenerutdannelse gjennom Fanny og Thomas

I dag startet trenerutdannelsen til Fanny og Thomas. Har vært med litt blandede forventninger jeg har sett frem til dette kurset siden Cassius er såpass dårlig at jeg ikke kan gå med han. Ny valp er forhåpentligvis i hus til våren, så den får mest sannsynlig vært med på en god del av samlingene.

I mellomtiden har jeg fått låne Jippi til Maj-Brit. Jippi er en veldig artig hund, lett å belønne og kreativ som få... Så det blir nok riktig bra! Skal se om jeg klarer å få tatt noen bilder i løpet av morgendagen.

I dag har det vært mest teori, og en liten økt med lek og burleker. Treningseffekten av å lære hunder burleken skjønner jeg forhåpentligvis etterhvert... ;-)

Cassius har Wobbler

MR-scanning av Cassius i går kveld ga lite rom for tvil. En av skivene mellom to ryggvirvler står og presser inn i beinmargen. Bildene skal til spesialist for avlesning, men det var veldig tydelig på bildet.

Jeg trodde det skulle kjennes bedre å endelig få bekreftet diagnosen. Men foreløbig kjennes det bare fryktelig tungt og trist...