Dommerutdanning i mentaltesting

Forrige uke var jeg på dommerutdanning i mentaltesting. Kurset gikk over en hel uke, med avsluttende teoretisk og praktisk eksamen. Kurset ble arrangert av kompetansegruppen i mentaltesting i NKK, ved Jan Kristiansen, Ola Valan, Johnny Johnsen og Maj-Brit Iden. Med på kurset var også NKK representant Janne Gregersen.

Teoridelen av kurset handlet i hovedsak om nervekonstitusjonen til hunden, hvordan og hvor måles den i testene, litt om reaksjon/avreaksjon, tilgjengelighet/lek og hundens signaler.

Den praktiske biten av kurset bestod i å dømme hunder, det var veldig bra! Vi var 16 stykker som deltok på kurset. Masse latter og humor gjorde 10-12 timers dager overkommelig...;-)

Dersom jeg består eksamen blir jeg autorisert K-test dommer, og er klar for å gå videre som elev og deretter aspirant ved Funksjonsanalyser og MH, hvor det igjen er avsluttende eksamen før man blir autorisert.

Mental helse på hunder blir av mange oppdrettere nedprioritert, utstillingsresultater er det som teller. Resultatet er at mange hundeeiere sliter med hunder med ulike adferdsproblemer og mye frykt i seg. Og veldig ofte er det hundeeieren som får skylden for dette. De gjorde sånn eller sånn en eller annen gang som ''alle'' vet at man ikke skal gjøre, eller kanskje det var noe de ikke gjorde som de skulle ha gjort... Jeg tror at veien å gå er at mentaltesting blir lett tilgjengelig å være med på, terskelen for å gå på en MH er nok lavere enn å gå på FA, og de ulike raseklubbene bør definere hvor deres rase skal ligge på skalaen. Det vi hadde trengt å definere var hvordan familiehunden skal være, det er tross alt disse det er flest av. Mange brukshunder er nok ment skrudd sammen slik at de også vil kunne tåle trøkket i en barnefamilie, men aktivitetsnivået på de fleste brukshundene er alt for stort for en vanlig famile skulle jeg tro.

Så nå er det bare å vente på sensuren...

Liten oppdatering:-)

Casssius har hatt en veldig fin vinter. Vi har holdt oss på max 1 times turer i skog og mark og gått mye spor. Sammen med smertestillende og massasje 1-2 ganger i uken har han holdt seg veldig fin. Det har vært en utfordring å finne et aktivitetsnivå som er lavt nok til at han ikke får vondt, men høyt nok til at han har det bra. Det har fungert greit i flere måneder nå, og jeg hadde nesten glemt hvor dårlig han var tidlig i høst.

Siste uken har situasjonen forandret seg desverre. Han kan plutselig skrike til i smerte, og trør da ikke ned på en av frembeina. Så nå er det kortison kur og burhvile som gjelder, så får vi se om han kommer seg over det denne gangen også. Han er ok mellom disse smertebygene, i begynnelsen kom de flere ganger for dagene. Nå etter han holdes helt i ro ca annenhver dag. Har satt to uker som maks med helt ro, så får vi evaluere etter det.

De gode nyhetene er at jeg får valp til påske:-)
En vakker liten mallegutt som skal hete Eskil av Club Fenris.

Cassius virker å stabilisere seg:-))

Vi har vært i Oslo på veterinærhøyskolen med Cassius, for å få en vurdering på prognoser og muligheter for evt. operasjon. Wobbler kan i noen tilfeller opereres, men Cassius er et sånt tilfelle som de ikke anbefalte å operere. Operasjonen er veldig omfattende, og rehabiliteringen etter operasjonen er tøff. Så jeg er egentlig glad vi slipper å gå gjennom det. Men samtidig er det litt vakuum følelse, vi er akkurat like langt..

Så lenge han holdes i ro ser han ok ut i kroppen. Inventaret i huset får til gjengjeld gjennomgå... For ikke å snakke om lekene til ungene. Kosebamser forsvinner og dukker opp i tusen biter bak sofaen. Og alle leker som han kan slå lyd på med nesen eller labben blir mye brukt!

Vi prøver oss litt frem med hvor mye fysisk aktivitet han kan tåle uten å få problemer, samtidig som han er satt på en ny medisin som ser ut til å ha veldig bra effekt. Vi er oppe nå i at han kan gå tur ca 30 min uten at han blir for dårlig, og han får gå spor, har ikke gått lengre enn ca 200 m, men det tåler han ok. Så det virker for øyeblikket som han stabiliserer seg! Fantastisk!! Det er nesten så jeg ikke tror det når jeg tenker på hvor dårlig han var i høst. Har så smått begynt å håpe at dette er noe han kan leve med en stund i hvertfall.

Trenerutdannelse gjennom Fanny og Thomas

I dag startet trenerutdannelsen til Fanny og Thomas. Har vært med litt blandede forventninger jeg har sett frem til dette kurset siden Cassius er såpass dårlig at jeg ikke kan gå med han. Ny valp er forhåpentligvis i hus til våren, så den får mest sannsynlig vært med på en god del av samlingene.

I mellomtiden har jeg fått låne Jippi til Maj-Brit. Jippi er en veldig artig hund, lett å belønne og kreativ som få... Så det blir nok riktig bra! Skal se om jeg klarer å få tatt noen bilder i løpet av morgendagen.

I dag har det vært mest teori, og en liten økt med lek og burleker. Treningseffekten av å lære hunder burleken skjønner jeg forhåpentligvis etterhvert... ;-)

Cassius har Wobbler

MR-scanning av Cassius i går kveld ga lite rom for tvil. En av skivene mellom to ryggvirvler står og presser inn i beinmargen. Bildene skal til spesialist for avlesning, men det var veldig tydelig på bildet.

Jeg trodde det skulle kjennes bedre å endelig få bekreftet diagnosen. Men foreløbig kjennes det bare fryktelig tungt og trist...

Brukstrenings-gruppe og halt hund

Siden sommeren har vi vært en gruppe som har trent bruks hver mandag. Det er en blandet gruppe, fra konkurranseklare hunder og redningshunder til valper og unghunder som ikke har trent så mye bruks før. En veldig bra gruppe er vi blitt synes jeg.

Det jeg har slitt litt med en stund er at Cassius går kjempefine slag, rett ut 50 m, fin bue frem og inn igjen, men han søker for dårlig. Det virker som han springer kun med øynene på, ikke nesen, så med mindre han nærmest løper rett på figurantene så mister han de. Derimot har et par av redningshundene på gruppen et helt vanvittig bra søk, men systemet i søket er ikke helt det samme... Dersom de ikke finner figurant på slaget de blir sent ut på, leter de til de finner, gjerne 200 m frem i løypen... En viss mellomting hadde jo vært å foretrekke;-)

Så siden Cassius fremdeles ikke er i orden, og ikke blir bedre av å være i ro, har jeg brukt mandagene til å prøve å få på nesen hans i søket. Dermed har han fått jobbet en del men uten å løpe noe særlig.

Han har i hovedsak gått fritt søk i terrenget, i begynnelsen med figuranter på motvindsiden, men ganske fort uten noen påvirkning og heldigvis lite vind. Figurantene har også lagt under dekke. Det har gitt veldig gode resultater, han har et helt annet driv i søket nå, og parallellt med at systemet hans i søket er veldig bra tenker jeg at det kan bli riktig bra.

Det store problemet er bare at han er ganske dårlig i bakparten. Han begynner å miste muskelmasse på venstre side ved siden av haleroten og jeg kjenner at jeg begynner å få litt panikk for hva dette kan være. Det får bli ny runde til vet'en i neste uke. I mellomtiden får vi trene spor og lett lydighet.

Bilder fra Sølen

Fine Sheriffen

Takk for lånet Reidun!

Cassius og Henrik