tirsdag 31. mars 2009

Dommerutdanning i mentaltesting

Forrige uke var jeg på dommerutdanning i mentaltesting. Kurset gikk over en hel uke, med avsluttende teoretisk og praktisk eksamen. Kurset ble arrangert av kompetansegruppen i mentaltesting i NKK, ved Jan Kristiansen, Ola Valan, Johnny Johnsen og Maj-Brit Iden. Med på kurset var også NKK representant Janne Gregersen.


Teoridelen av kurset handlet i hovedsak om nervekonstitusjonen til hunden, hvordan og hvor måles den i testene, litt om reaksjon/avreaksjon, tilgjengelighet/lek og hundens signaler.


Den praktiske biten av kurset bestod i å dømme hunder, det var veldig bra! Vi var 16 stykker som deltok på kurset. Masse latter og humor gjorde 10-12 timers dager overkommelig...;-)


Dersom jeg består eksamen blir jeg autorisert K-test dommer, og er klar for å gå videre som elev og deretter aspirant ved Funksjonsanalyser og MH, hvor det igjen er avsluttende eksamen før man blir autorisert.


Mental helse på hunder blir av mange oppdrettere nedprioritert, utstillingsresultater er det som teller. Resultatet er at mange hundeeiere sliter med hunder med ulike adferdsproblemer og mye frykt i seg. Og veldig ofte er det hundeeieren som får skylden for dette. De gjorde sånn eller sånn en eller annen gang som ''alle'' vet at man ikke skal gjøre, eller kanskje det var noe de ikke gjorde som de skulle ha gjort... Jeg tror at veien å gå er at mentaltesting blir lett tilgjengelig å være med på, terskelen for å gå på en MH er nok lavere enn å gå på FA, og de ulike raseklubbene bør definere hvor deres rase skal ligge på skalaen. Det vi hadde trengt å definere var hvordan familiehunden skal være, det er tross alt disse det er flest av. Mange brukshunder er nok ment skrudd sammen slik at de også vil kunne tåle trøkket i en barnefamilie, men aktivitetsnivået på de fleste brukshundene er alt for stort for en vanlig famile skulle jeg tro.

Så nå er det bare å vente på sensuren...

søndag 22. mars 2009

Liten oppdatering:-)

Casssius har hatt en veldig fin vinter. Vi har holdt oss på max 1 times turer i skog og mark og gått mye spor. Sammen med smertestillende og massasje 1-2 ganger i uken har han holdt seg veldig fin. Det har vært en utfordring å finne et aktivitetsnivå som er lavt nok til at han ikke får vondt, men høyt nok til at han har det bra. Det har fungert greit i flere måneder nå, og jeg hadde nesten glemt hvor dårlig han var tidlig i høst.

Siste uken har situasjonen forandret seg desverre. Han kan plutselig skrike til i smerte, og trør da ikke ned på en av frembeina. Så nå er det kortison kur og burhvile som gjelder, så får vi se om han kommer seg over det denne gangen også. Han er ok mellom disse smertebygene, i begynnelsen kom de flere ganger for dagene. Nå etter han holdes helt i ro ca annenhver dag. Har satt to uker som maks med helt ro, så får vi evaluere etter det.

De gode nyhetene er at jeg får valp til påske:-)
En vakker liten mallegutt som skal hete Eskil av Club Fenris.